Her er en fersk opplevelse:
Fristet av nøtte-pålegg har åtte allerede gått i fellen jeg har plassert på gulvet under bremsepedalen. Det skal bli flere.
Musedrapene skjedde i løpet noen kveldstimer. Ved midnatt ble det stille. Kampen var vunnet. Trodde jeg….
Halv fem på morgenkvisten blir jeg vekket av rasling i motorrommet. Jeg banker intenst i dashbordet og tramper i gulvet. Men raslingen fortsetter, lydene øker i intensitet.
På med klær og ut av bilen. Jeg åpner panseret og i lyset fra mobiltelefonen ser jeg to mus sitte på batteriet. Det ser ut som de smiler. Eller ler. Av meg….
I tillegg til de to, hører jeg romstering bak luftfilteret og ved frostvæskebeholderen. De er fire, kanskje fem – minst, i motorrommet. Jeg er invadert, av mus!
Jeg står parkert på Jessnes-stranda, en idyllisk plass noen kilometer nord for Hamar. Mellom bilen og Mjøsa er det anlagt en populær familiepark, nå nesten folketom i de korte, mørke og tidvis våte høstdagene. Men i buskene, gresset og løvet er det tydeligvis liv og full fart.
De siste ukene har jeg lest flere artikler om at det er museår. Det betyr at det er 100 ganger mer mus enn i et normalår, sier ekspertene. Småtassene kan gjøre enorm skade.
I gjennomsnitt 25 000 kroner per bil opplyser et av forsikringsselskapene. Ødeleggelser på hele 100 000 er det meste ekstreme eksempelet som blir omtalt. Her var ledninger, elektriske komponenter, seter og interiør fullstendig gnagd i filler.
Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Arne Voll, kommer med skremmende tall: I gjennomsnitt blir et 500 talls biler og vogner årlig angrepet, og kostnadene er der etter. Minst 10 millioner kroner, sier Voll. Og legger han til: – I museår vil dette tallet bli mye, mye høyere.
Hva er det så disse smågnagerne vil? Jo, helt enkelt dette: Når vinteren nærmer seg vil de innomhus. De vil ha ly. Varme. Og selvsagt mat.
5 – 6 millimeter er alt de trenger for å smette inn i et hus, hytte – eller en bobil. Det betyr at vegen inn er en enkel affære, og den går som regel via hjulene. Her finner de åpningene som er store nok.
Men heldigvis, det finnes løsninger som hindrer inntrengerne adgang. En av disse er hjulkassetter med glatte, skråstilte flater og en sperrekant øverst. Møter musen et slikt hinder, gir de opp, ifølge ekspertisen.
Og blant ekspertisen er Rentokil. Et skadedyrselskap som har lang erfaring med å gi råd og hjelp mot skadedyr.
Jeg ringer dit. En hyggelig mann innleder praten – med en smittende latter – om at jeg ikke den første som ringer og ber om musehjelp. – Nå er det heftig, sier han med ettertrykk.
Hold deg unna gift, er det første rådet jeg får. Den kan bety at død mus blir liggende på steder hvor du ikke får den fjernet. Og det kan få store konsekvenser, ikke minst lukt.
– Er de først kommet inn i bilen må kampen tas innendørs. Da er musefeller med nøtte- eller peanøtt-smør tingen, sier han forteller at små mus elsker smaken av dette pålegget. De er faktisk enkle å lure.
I tillegg til å ta opp kampen inne i bobilen – som jeg etter hvert vant – var Rentokil sitt siste råd det beste, og enkleste. Nemlig å flytte bilen.
Jeg så gjorde. Fant et nytt sted på et område uten for mye gress, løv og vegetasjon som mus trives i, og dermed var alt tilbake til normalen. Jeg ble igjen herre i egen bil.
En musefri bil.
