Stine Mari Berg Schulstad (42) stråler om kapp med sola på Halne Fjellstugu, midt på Hardangervidda ved Riksveg 7 halvveis mellom Geilo og Eidfjord.
Morgentåken har akkurat lettet fra Halnefjorden som strekker seg 12 kilometer mot sørvest inn på Vidda. Utsikten fra der bobilen fra Elverum Caravan står er magisk, nesten litt trolsk.
Vi bestilte tidlig. Fikk en grei pris. Og en fin bo-bil. Dette er toppers for to voksne, to tenåringer og to hunder.
Vøringsfossen
Drøye 1 000 meter over havet inviterer fjellet og været til en tur med ryggsekk innover de slake viddene, men Stines reisefølge vil videre vestover til spektakulære Måbødalen og Vøringsfossen.
Her er det bygget utsiktsbroer over juvet som kan ta pusten fra de fleste. Det vil de se. Men det egentlige målet er Flåm, den lille bygda ved Aurlandsfjorden som er endestasjonen for Flåmsbanen ned fra Myrdal stasjon på Bergensbanen.
Antall reisende var for mange år siden så dårlig at NSB vurderte å legge ned banen, men et klokt hode foreslo å markedsføre den 20 kilometer lange bratte og spektakulære strekningen som går fra 867 m.o.h til to m.o.h.
Markedføringen ble en megasuksess og banen er i dag en av Norges største attraksjoner på linje med blant annet Holmenkollen og Fram-museet i Oslo og Bærum. 18 av 20 tunnelen er bygget for hånd. Det er snakk om ingeniørkunst av ypperste klasse.
Zipline
Nå er det likevel ikke Flåmsbanen som er målet for de to ungdommene på 13 og 15 år bak i bilen; de vil til Flåm for å oppleve Nordens lengste zipline. Den er på 1 381 meter og har en høydeforskjell på over 300 meter. Og farten? Ja, den kommer opp i 100 kilometer i timen.
Passer perfekt
Stine Mari Berg Schulstad, Leiv Schulstad og ungdommene Eline Schulstad (15) og Madelen Sørbråten (13) bor på Hernes med korn og skogsdrift som de viktigste næringene på gården.
Leiv er vann- og avløpssjef i Elverum kommune. Stine Mari er rammet av MS, en infeksjonssykdom hun beskriver som borgerkrig i immunforsvaret.
Sykdommen krever at jeg må hvile ofte. Slik sett er bobilen helt perfekt for meg, sier Stine Mari. Lengre turer med personbil innebærer at jeg ikke får den roen en seng gir meg, men med bobil sier jeg bare «stopp her, jeg vil slappe litt av».
Og det var slik de havnet på Halne Fjellstugu på Hardangervidda. Stine sin kropp trengte hvile; så enkelt.
Fornøyde
De har ikke leid bobil tidligere, men er svært fornøyde debutanter. Da ideen om å leie ble lansert var det en viss skepsis blant familiens ungdommer, men det har blitt med skepsisen. Det skyldes ikke minst at de yngste har vært med på å bestemme hvor de skal stoppe, oppleve og ta del i.
– Ingen problemer underveis?
– Nei, bortsett fra at madrassen ikke passet min sykdom, har dette vært helt topp. Liggeproblemet løste vi ganske enkelt ved å kjøpe en annen madrass og vi laster selvsagt ikke utleieren for at jeg spesielle behov.
Kjøpe bobil
Stine Mari sier at de ikke er fremmede for å kjøpe egen bobil i framtiden. Turen fra Hernes til Vestlandet har så absolutt gitt mersmak. Og det frie bobil-livet med stopp (nesten) der du ønsker, frister til gjentakelse.
– Vi reiser mye, men er ikke typiske Syden-farere. Så kanskje en dag, står det en bobil på gården. Vi får se, sier Stine Mari Berg Schulstad før hun setter seg i bilen med kurs for Vøringsfossen, Flåm og til slutt samling med familievenner i en hytte ved Hardangerfjorden.
